Unge framtidsstemmer i nord

Storvoll, R. (2018). Unge framtidsstemmer i Nord. Scandinavian Journal og Vocations in development DOI: https://doi.org/10.7577/sjvd.2617 Fagfellevurdert artikkel (Peer reviewed article) Unge framtidsstemmer i nord Forfatter: Ragnvald Storvoll Norges arktiske universitet, Studiesenteret Finnsnes Nøkkelord: Framtidsperspektiver – Unge – Glokale borgere – Næringsutvikling – Brain drain – Ungdomsmedvirkning – Læring – Stedsutvikling – Globalisering – Flerstedstilknytning – Stedstilknytning – Stedspolygami – Trainee – Framtidstro 1 Introduksjon I Nord-Norge er det lyse framtidsperspektiver på flere felt. Det er store naturressurser, arbeidsplasser skapes, ikke minst innenfor sjømat og reiseliv, og arbeidsledigheten er lav. Imidlertid kaster demografien et dystrere lys over framtida; antall eldre øker, ungdomskullene blir mindre og fare for at velutdannet arbeidskraft forlater landsdelen er stor, såkalt braindrain. Det er de unge som er avgjørende for framtida. Deres valg av utdanning og bosted vil påvirke utviklingen også i vår landsdel. Denne artikkelen handler om hvordan ungdom i Troms ser på framtiden i nord. På den ene siden formidles en statistisk beskrivelse av framtidsperspektiver av Nord-Norge fra SSB, media og også forskere, som kan oppleves som en negativ trussel. I første del av artikkelen beskrives et demografisk framtidsbilde for landsdelen. Dette kan bli en negativ prediksjon, nærmest en selvoppfyllende profeti. På den andre siden vokser ungdom opp i en landsdel med svært positive framtidsmuligheter; turiststrømmen øker, Nord-Norge opplever en raskere økonomisk vekst enn resten av landet, og mange nye arbeidsplasser ser dagens lys. «Mulighetens landsdel» brukes av mange. I dette skjæringspunktet har jeg har utfordret ungdom, primært i Midt-Troms, om deres forståelse og syn på framtida. Det overordnede forskningsspørsmålet i artikkelen er som følger: Hva sier ungdommer fra Midt-Troms om sin framtid? I tillegg stilles to underordnede forskningsspørsmål: Hvilke næringer ser disse ungdommene som de viktigste for regionens vekst og utvikling? Hvilke faktorer mener de unge bidrar og hindrer vekst? Artikkelen er en av flere som inngår i et doktorgradsarbeid der kunnskap om stedsutvikling, primært i nordområdene, er sentralt. Ny teknologi, bredbånd og annen organisering av arbeidslivet, gjør det mulig å løse en rekke arbeidsoppgaver stedsuavhengig. For små kommuner med utfordrende arbeidsmarked, er tilrettelegging for stedsuavhengig arbeid en mulig strategi for økt tilflytting og mer variert arbeidsliv. Ungdom er en avgjørende ressurs å samhandle med for å gjøre gode grep for framtida i nord. Demografisk bakgrunn og noen teoretiske perspektiver Forskning viser at det er en sterk sentraliseringstrend i Norge og globalt ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk (United Nations (UN), 2006). Selv om Nord-Norge har en forventet vekst, er den lav sammenlignet med befolkningsveksten i andre 2 landsdeler. Prognosene til Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Oslo og Akershus vil ha den største veksten på 30 prosent (Leknes, Tønnessen & Syse, 2016). I 2012 utgjorde nordlendinger 9,4 prosent av den norske befolkningen, mens den ifølge prognosene til SSB vil utgjøre 8,1 prosent i 2040. Nord-Norges andel av Norges befolkning var på sitt historisk laveste nivå i 1769 med 8,2 prosent (SSB, 2012). En stor demografisk utfordring i Midt-Troms er at antall eldre vil øke raskere enn forventet ung befolkningstilvekst. I følge SSB vil denne regionen øke med 3000 fram til 2040. Nesten all økning vil komme i aldergruppen over 67 år. I 2014 var det 1 653 ungdommer i alderen 16-19 år i Midt-Troms, mens SSB i sin framskriving forteller at antallet i 2030 vil være nede i 1 490, altså en nedgang på ca. ti prosent. Bildet av demografiutviklingen er relativt likt i hele nord, med få unntak knyttet til noen byer og tettsteder. Flere analyser, blant annet for Sør-Troms, (Ringholm, Mikkelsen, Alnes, Hauge, Lie, Nilsen & Grønvold-Solbu, 2015), bekrefter mine funn og forteller om den samme tendensen. Dette i seg selv er urovekkende, noe også ungdommen gir uttrykk for. Spiralen forsterkes i ei negativ retning; når de unge flytter, fører det til at barnetallene går ned og befolkningen minker. Det er gjennomført forskning som ikke bare framskriver prognoser, men som også har undersøkt hvor det blir av de unge voksne fra nord. Blir de igjen på hjemplassen eller flytter de sørover? Forskerne Leknes, S., M. Tønnessen og A. Syse (2016) har sett nærmere på bosettingsmønsteret til alle barn som ble født i Nord-Norge mellom 1986–1991. Kartlegging av denne attraktive gruppen, som i dag er 25-30 år, har sammenlignet hvor de er født og hvor de unge i dag har sin folkeregistrerte adresse. I denne femårsperioden er det født 39.223 personer i Nord-Norge i landsdelens 85 kommuner. Kartleggingen viser blant annet at det i snitt var 4 av 10 som ble værende på hjemplassen. 3 av 10 flyttet til Sør-Norge, 2 av 10 flyttet fra hjemplassen, men bor fortsatt i nord. Resten er utvandret eller døde. Resultatet forklarer, ikke uventet, en sentraliseringstrend, som både reflekteres og bekreftes i Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutviklingen i Norge. I arbeidet til Leknes m. fl. (Leknes, Tønnesen & Syse, 2016), ser en at det er flere 30-åringer enn 25-åringer som har flyttet ut. Selv om utvandringen til Sør-Norge synker gradvis gjennom femårsperioden i denne forskningen, er det ikke grunnlag for å si at dette er en endring av mer permanent karakter. Det er ikke gjort nyere forskning som viser hvor unge fra Midt-Troms flytter. 3 Å forstå nyere stedteori og -tilknytning, betrakter jeg som sentralt. Stedsteorier utfordres for det første av at steder, og hva folk oppfatter som steder, det endres. For det andre utfordres de av politiske prosesser. Demografiske endringer, som det vises til i denne artikkelen, kan være et eksempel. Og for det tredje inspirerer nye teoretiske trender til nye spørsmål. Det er mange trekk i samfunnsutviklingen som gjør steder viktige og gjør at nye perspektiver på og teorier om sted utvikles. Økt mobilitet i verden, mer oppmerksomhet på flyt av mennesker, produkter og idéer og mer intense globaliseringsprosesser, har i mange år vært brukt for å studere samfunnsmessige fenomen på nye måter. På 90-tallet var det en større diskusjon om steder var i ferd med å miste sin betydning for menneskers hverdagsliv. Giddens (1991) og Castells (1996) stod for et slikt syn, mens andre som Castree (2003) viste til at steder blir viktige på helt andre måter enn før. I dag er det et rådende syn at «geography matters!» (Massey, 2005) Dette bekreftes både av hverdagsobservasjoner og mer systematiske empiriske studier (Perkins & Thorns, 2012; Gustafson, 2014; Lewicka, 2014). Derfor drøftes heller ulike betydninger av sted i diskusjoner om hjemsted og flerstedstilknytning, om stedstilknytning og -identitet, stedsattraktivitet, stedlige innovasjoner og stedsutvikli (...truncated)