Det er behov for et utvidet kompetansebegrep i fremtidens skole (NOU, 2014:7, 2015:8). Denne artikkelen undersøker på hvilken måte kunstbasert læring kan bidra til å styrke fag- og yrkeskompetansen. Den utforsker om denne læringsformen kan forsterke sammenhengen mellom utdannelse og arbeidsliv, utvikle kreativitet, øke opplevelsen av livsmestring og yrkesidentitet og bidra til...
Artikkelen undersøker utfordringer som praksislæreren står overfor i sine studenters praksisperioder ved Praktisk-pedagogisk utdannelse for yrkesfag (PPU-y). Forskning viser pedagogiske utfordringer innen yrkesfaglige studieretninger, særlig ved Helse- og oppvekstfag i videregående skole (HO) (Schaug & Herudsløkken, 2019). Det drøftes hvordan utdanningen på HO kan bli mer...
Høsten 2020 skal det innføres en ny struktur for yrkesfagene i videregående skole, og nye læreplaner skal utarbeides. Det skal opprettes et nytt yrkesfaglig utdanningsprogram for IKT og medieproduksjon. Dette utdanningsprogrammet skal inneholde flere lærefag og blir dermed bredere enn det «gamle utdanningsprogrammet» for medier og kommunikasjon (MK). I denne artikkelen...
Denne artikkelen retter søkelyset mot praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfags (PPU-y) relevans for og i pedagogisk praksis, sett fra studentenes og praksislærernes synsvinkel. Det er begrenset kunnskap om hva praksisfeltet ser som relevant i studentens første undervisningspraksis. Formålet med denne artikkelen er derfor å bidra til mer kunnskap om dette feltet. Følgende...
Learning and working are two significant social networks in preparing individuals for future life. An understanding of learning in the workplace can inform how we organize institutional learning in order to produce competent and relevant vocational education and training (VET) graduates for the world of work. This paper explores the existing collaborative activities in the...
Målet med denne artikkelen er å belyse kompetanseområder en yrkesfaglærer trenger for å undervise i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med tidlig yrkesspesialisering i videregående skole i Norge. Det er bred enighet om de generelle overordnede kompetanseområdene en lærer trenger, men forsket lite på hvilken kompetanse som konkret kreves for å undervise i brede utdanningsprogram...
Nasjonale retningslinjer er tydelige på at demokrati, medvirkning, relevans, samt helhet og sammenheng skal være sentralt i yrkesopplæringen. Nyere forskning viser at opplæringen er generell og lik for alle, uavhengig interesser eller yrkesplaner. Bredden i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir presentert og tilbudt som en introduksjon til yrkene for alle elever, uavhengig...
Trafikklærerstudentene følger en læringsmodell der de er to dager ute i praksis og tre dager på universitetet gjennom hele studiet. I denne artikkelen retter jeg oppmerksomheten mot trafikklærerstudentenes læringsutbytte gjennom denne læringsmodellen. Jeg observerte studentenes undervisning i bil og klasserom og gjennomførte fokusgruppeintervjuer av studenter og praksisveiledere...
Unges valg av utdanning og bosted vil påvirke utviklingen også i den nordligste landsdelen. Artikkelen gir et innblikk i hvordan noen unge fra Troms ser på framtiden i nord. På den ene siden formidles en statistisk beskrivelse av framtidsperspektiver for Nord-Norge fra SSB, media og også forskere, som kan oppleves som en negativ trussel – også for ungdommen. Det demografiske...
Målet med dette studiet er å finne en modell for praksis for grunnskolelærerstudenter som i større grad tetter gapet mellom teori og praksis. Refleksjonsseminar og tur –retur praksis ble prøvd ut, for å utdanne studenter som er bedre skikket til å møte framtidens yrkesliv. Studentene fikk praksis på to praksisskoler i stedet for fire. Semistrukturerte intervjuer med en...
Resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt, gjennomført som utviklingsforsøk ved Universitets- og høgskolepedagogisk basiskurs for lærere i profesjonsutdanninger, viser eksempler på sentrale prinsipper for profesjonsrettet og studentaktiv profesjonsutdanning. Et problem i mange profesjonsutdanninger er lav studentaktivitet, lav relevans i forhold til aktuelt yrke og mangel på...
Denne artikkelen er basert på en kvalitativ undersøkelse som tar utgangspunkt i erfaringer og opplevelser elever/lærekandidater på restaurant- og matfag og helse- og oppvekstfag har fra et alternativt opplæringsløp. De har alle vært knyttet til et tilrettelagt tilbud, «Den tredje vei», som er bygget opp omkring praksis, og som kjennetegnes med stor fleksibilitet...
Andelen praksis og teori i yrkesopplæringen er et tema som stadig diskuteres i media og ulike fagfora. Sentralt i denne diskusjonen står to påstander: (1) At andelen fellesfag er blitt for stor i forhold til tidligere, og (2) at yrkesopplæringen er blitt mer teoriorientert etter innføringen av Kunnskapsløftet. Formålet med denne artikkelen er å problematisere disse to påstandene...
Etablering av treårig yrkesfaglærerutdanning i 1999 introduserte begrepet helhet og sammenheng som ett av fire grunnleggende prinsipper. Begrepet skal forstås som en tett kobling mellom de ulike faglige delene av studiet. Ved evaluering av yrkesfaglærerstudiet i 2003 oppsummerte Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) at studentene opplevde integreringen av...
Introduksjon: Artikkelen omhandler ungdom som har hatt spesialundervisning i grunn- og videregående skole og faktorer som kan bidra til en god overgang til varig yrkeslivstilknytning i privat eller offentlig virksomhet. I denne artikkelen ønsker vi, gjennom en kvalitativ tilnærming å forfølge problemstillingen; Hvilke bestyrkende faktorer kan fremme positive overganger fra skole...
I dag forventes det at yrkesfaglæreren kan tilrettelegge og lede opplæring mot mange og ulike yrker og fagbrevområder som elevene utdanner seg til i en og samme klasse. Forskning og evaluering etter Kunnskapsløftet KL (06) viser store didaktiske utfordringer i dagens yrkesopplæring, både første året i videregående kurs 1 (Vg1) og i flere av de brede videregående kurs 2 (Vg2). Det...
Artikkelen retter fokus mot frafallsproblematikk i videregående skole. En mulig løsning er å øke elevenes kompetanse i å gjøre karrierevalg. I en videreutdanningsstudie i yrkesveiledning har skolerådgivere og lærere arbeidet med å utvikle mulige løsninger gjennom FoU-arbeid på egne arbeidsplasser. Data er samlet inn fra bl.a. veiledningssamtaler og eksamensoppgaver. Som...
Innledning: Det legges i økende grad vekt på samarbeid mellom skole og arbeidsliv i profesjonsutdanningene. Yrkesfaglærerstudenter blir oppfordret til å samarbeide med praksisfeltet under sine studier og lærerstedene forsøker å organisere undervisningen slik at dette blir mulig. Tanken om skolen som en lærende organisasjon gjennom økt kollegialt samarbeid og vilje for endring og...
Bakgrunn: I handlingsplanen “Entreprenørskap i utdanningen- fra grunnskole til høyere utdanning” (2009-2014), ble det foreslått å etablere et nettsted for digitale læremidler i entreprenørskap i grunnopplæring. PedEnt (Pedagogisk entreprenørskap) ble lansert høsten 2014 og begge artikkelforfatterne har bidratt til den faglige utviklingen av nettstedet. To av læringsoppgavene som...
Interessen for pedagogisk entreprenørskap og samarbeid med eksterne aktører har vært økende de siste årene. Den videregående skolen er åpen for alle elever med ulike læreforutsetninger. Yrkesfaglærerne møter derfor store utfordringer knyttet til elevers interesse og motivasjon. Artikkelen handler om et samarbeid mellom en liten sosial entreprenørbedrift og et yrkesfaglig...
Innledning: Stortingsmelding 27 «Gjør din plikt – Krev din rett» (2000 -2001) utfordrer universitets- og høgskolesektoren til å bruke varierte metoder, begrense antallet forelesninger og legge til rette for studentdeltakelse. På bakgrunn av egne erfaringer og tilbakemeldinger fra studenter, valgte en lærer ved Høgskolen i Oslo og Akershus å utvikle yrkesrelevante oppgaver som...