Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram

ISSN: 2464-4153 Vol 4, No 1 (2019), pp. 1 - 29 https://doi.org/10.7577/sjvd.3234 Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram Jorunn Dahlback, Hanne Berg Olstad, Ann Lisa Sylte og Anne-Catrine Wolden (likeverdige forfattere) Abstrakt Målet med denne artikkelen er å belyse kompetanseområder en yrkesfaglærer trenger for å undervise i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med tidlig yrkesspesialisering i videregående skole i Norge. Det er bred enighet om de generelle overordnede kompetanseområdene en lærer trenger, men forsket lite på hvilken kompetanse som konkret kreves for å undervise i brede utdanningsprogram. Med ny tilbudsstruktur som innføres i 2020, stilles det tydeligere krav om tidlig yrkesspesialisering fra første året i videregående skole. Hensikten med studien var også å undersøke hvilke implikasjoner endrede krav til lærerkompetanse gir for innholdet i yrkesfaglærerutdanningen. Forskningsspørsmålene handlet om hvilken kompetanse studentene viste i sin pedagogiske praksis, og hvordan yrkesfaglærerutdanningen kan og bør styrkes. Empirigrunnlaget er hovedsakelig basert på kvalitative undersøkelser med metoder som spørreundersøkelser, intervju og skriftlig materiell fra dialogkonferanser og evalueringer med noen kvantitative elementer fra perioden 2014 - 2017. Resultatene viser at studenter og yrkesfaglærere trenger mer opplæring i praktiske ferdigheter tilpasset de ulike yrkene som inngår i brede utdanningsprogram. Behovet for helhetlig lærerkompetanse ble her fremhevet, mens den faglige substansen som inngår i felleselementene i brede utdanningsprogram, må styrkes for å ivareta tidlig yrkesspesialisering. Likedan må koherensen mellom pedagogikk og yrkesdidaktikk, og praksisfeltet styrkes ytterligere. Kontakt: Jorunn Dahlback, SJVD – Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram https://doi.org/10.7577/sjvd.3234 Emneord: koherens, profesjonsretting, yrkesspesialisering, helhetlig lærerkompetanse, praktiske ferdigheterAbstrakt (not applicable for articles in English language) 2 SJVD – Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram https://doi.org/10.7577/sjvd.3234 Introduksjon Tidlig yrkesspesialisering er et hovedfokus i den nye skolereformen som kommer i norsk yrkesfagopplæring i 2020 (Utdanningsdirektoratet, 2018). Læreplanverket i Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2006) er blant annet kritisert for svak yrkesretting og til dels manglende yrkesrelevans (Aspøy, Skinnarland & Tønder, 2017; Kunnskapsdepartementet, 2016; Sylte, 2017; Vibe, Frøseth, Hovdhauen & Markussen, 2012). Utdanningsprogrammet Design og håndverk (Vg1 DH) som leder til 52 ulike yrkesfag, blir i den nye strukturen delt i to (Utdanningsdirektoratet, 2018). Det ene leder til seks yrkesfag, deriblant frisør, blomsterdekoratør- og interiørkonsulent. De resterende yrkene, som er definert som tradisjonshåndverk, er samlet i det andre. Begge utdanningsløpene innebefatter selv om de blir smalere, fremdeles yrker med svært ulike arbeidsprosesser og materialer. Arbeidet med revidering av nye læreplaner på Vg1 startet høsten 2018. Hovedmodellen i dagens norske yrkesfagopplæring er to år i skole etterfulgt av to års læretid i bedrift, med tilbud om åtte brede utdanningsprogrammer (Kunnskapsdepartementet, 2006). Denne artikkelen er basert på empiri fra Vg1 DH, som i dag rekrutterer til svært ulike yrkesfag som frisør, båtbygger og gullsmed (Utdanningsdirektoratet, 2006). Disse yrkene har svært varierte produksjonsprosesser og bruker ulike materialer, noe som gir store utfordringer for hva en yrkesfaglærer må ha av opparbeidet kompetanse utover eget fagbrevområde. Ifølge en evaluering foretatt av NIFU (Høst, Reegård, Reiling, Skålholt & Tønder, 2015), opplever arbeidsgiverne at nivået på den yrkesfaglige kompetansen etter to år i skole er svekket, mens lærerne sier at de er usikre på hva som er formålet med utdanningsprogrammet DH (Utdanningsdirektoratet, 2016). Lærerutdannere og lærerstudenter ved 3-årig yrkesfaglærerutdanning (YFL) erfarte til dels manglende koherens mellom YFLs innhold knyttet til lærerkompetanse, og praksisfeltets utøvende praksis (Dahlback, Olstad, Sylte &Wolden, 2018). I innholdet vektlegges det en helhetlig lærerkompetanse som innebærer yrkesfaglig bedde, dybde, yrkesdidaktikk og pedagogikk. Rammeplanene for Yrkesfaglærerutdanningen (YFL) (Kunnskapsdepartementet, 2013) og programplanene ved OsloMet – storbyuniversitetet (OsloMet) (Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014) har et sterkt fokus på profesjonsretting av innholdet i opplæringen. 3 SJVD – Yrkesfaglig lærerkompetanse i brede utdanningsprogram https://doi.org/10.7577/sjvd.3234 Nyere forskning viser at relevansproblematikk, som lite profesjonsretting og svak koherens (sammenheng) mellom profesjonsutdanning og praksisfeltet, er en utfordring i dagens lærerutdanninger (Canrinus, Bergem, Klette & Hammerness, 2015; Heggen & Terum, 2013; Hiim, 2015; Sylte, 2018). Forskning peker også på at det er manglende koherens mellom YFL og mange praksislæreres tolking av hvilken lærerkompetanse som fremmer relevant yrkesopplæring i brede utdanningsprogram (Dahlback, Hansen, Haaland & Vagle 2015; Dahlback, Haaland & Vagle, 2016). På bakgrunn av relevansproblematikken i lærerutdanningen og ny tilbudsstruktur er problemstillingen: Hvilke implikasjoner gir nye krav om tidlig yrkesspesialisering for innholdet i yrkesfaglærerutdanningen? Forskningsspørsmålene var følgende: a) Hvilken lærerkompetanse viste studentene i pedagogiske praksis? b) Hvilken lærerkompetanse er det behov for i brede yrkesfaglige utdanningsprogram med vekt på tidligere yrkesspesialisering? Hensikten var å utvikle ny kunnskap om relevant lærerkompetanse for undervisning i brede utdanningsprogrammer med vekt på tidlig yrkesspesialisering. Dette for å imøtekomme samfunnets, praksisfeltets og studentenes behov for kompetanse, som vektlegges i styringsdokumenter (Kunnskapsdepartementet, 2006, 2016, 2017). I yrkesopplæringen innebærer dette målet en mer konsistent opplæring fra Vg1 til Vg3, med progresjon fram til lærefag og yrker (Kunnskapsdepartementet, 2013, 2016). Tidligere forskning Jørgensen (2018) trekker opp fire utfordringer i dagens yrkesutdanninger i Norden: oppdatert kunnskap i yrker som er i stadig utvikling, overgangen fra yrkesfag til høyere utdanning, lav status og høy grad av drop out, samt sosial inkludering av søkere som ikke nødvendigvis er modne for å ta en utdanning på videregående nivå. Disse utfordringene har alle direkte eller indirekte innvirkning på en yrkesfaglærers kompetansebehov. Word Economic Forum (2018) la i sin rapport fram de 10 viktigste kompetanseområdene næringslivet trengte i 2015, sammenlignet med de 10 viktigste kompetansebehovene de mente ville bli etterspurt i 2020. Kompetanseområdene var stort sett sammenfallende, men rekkefølgen ble endret og noen nye kompetanseområder ble tilføyd. Kompleks problemløsning ble høyest rangert i 2015 og likedan for 2020. I tillegg ble kritisk tenkning, 4 SJV (...truncated)